KJERKE I GRYLLEFJORD
Det blei bygd ei kjerke i Gryllefjord, truleg kring år 1500, og det var "den fiskende almue" som sto for både bygginga og vedlikehaldet. Mesteparten av denne fiskaralmuen hørte heime i Astafjord og bygdene kring Vågsfjorden:
Kirken var i bruk til 1780. Da sto ho til nedfalls, og fiskeralmuen i været, "hvis forfedre har på egen bekostning tilført materialer og oppbygget kapellet", gav då tømmeret til soknepresten i Torsken på det vilkåret at han skulle bygge seg ei prestestue i Gryllefjord.
På ein terasse inne i været låg den gamle kjerkegarden med steingjerde omkring. Denne gravplassen var ikkje lenger i bruk i 1770-åra:
Et stykke fra kirken er kiergar og mur
fra gammel tid opkast ned under en ur,
skiønt den nu ikke der bruges,
skriv Ursin.
MANNEN I AUSA
Ein har svært lite av skriftlege meldingar om stortida i det gamle Gryllefjord. Men eit og anna tradisjonelt drag lever enno på folkemunne og tyder på at det må ha vore eit liv utan like her, både i godt og i vondt. Velkjent er den gamle segna om "mannen i Ausa". Her får vi høre om noen fiskarar som blei brent i sin eigen båt i Bleiklia innafor været fordi dei hadde brukt eit sjølik til agn og fiska mykje betre enn dei andre. Sjøliket hadde dei funne i Ausa, ei berghole utafor været. Sokneprest Ursin nemner segna i sin "Torskens beskrivelse" frå 1770-åra:
Ned under Glerre der åbnes et hul,
langagtigt og dybt, ser ut som et nul,
som Øsen blir kaldet af alle.
Der, siger de gamle, er funden en mand
som bølger og vinden har drevet på land,
og nogle af hannem har ægnet.
Her går jo det ordsprog blandt menige mand,
"kom lader oss drikke det beste vi kand,
den mand ind i Øsen betaler".
SEGNA OM TO SØSKEN
Ei anna gamal segn fortel om to søsken som blei steina i hel ute ved Korset på Spira fordi dei hadde botte levande torsk saman etter sporen, og sloppe fisken i havet igjen. "Korset" er kanskje ein gamal rettarstad. Ursin fortel at det stod ei stong der som var synleg straks ein bøyde om Juldagssteinan:
|
Nordmenn skodde seg på kolonisystemet
Nordmenn som utvandret til Sør-Afrika brukte kolonisystemet for å oppnå makt og profitt. Enkelte mente at skandinavene burde sidestilles med briter og boere som en tredje hvit, makthavende gruppe.
Er det for mange av oss?
Steinar Lem fra Framtiden i våre hender synes vi er for mange folk her i landet, og en av Gordon Browns fremste rådgivere foreslår å halvere den britiske befolkningen innen 2050. Norsk forsker mener befolkningsveksten allerede er i ferd med å stabilisere seg.
Flere hundre millioner vil bli hjemløse
Mennesker i kystområdene i Asia er blant dem som vil bli hardest rammet av global oppvarming. Det går frem av utkastet til en ny FN-rapport om klimaproblemer.
Trusselen mot verdens matproduksjon undervurdert
Klimaendringens konsekvenser for verdens matproduksjon kan ha vært undervurdert. Ny forskning tyder på at hetebølger og tørke vil skape alvorlige problemer for jordbruket i mange land.
Verden må tilpasse seg usikker klimaframtid
Klimaendringene kan føre til lavere matproduksjon, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelser, ifølge FNs klimapanel. Samfunn over hele verden må prøve å tilpasse seg, selv om det er vanskelig å si sikkert hva vi går i møte.
- Klimaendringene gir bedre levekår for insekter og dyr som bærer på sykdommer
Febersmitte via asiatisk tigermygg. Rabies via flaggermus. Med klimaendringene kommer smittsomme sykdommer til nye områder.
Amerikansk forsker: – Vil få flere vintre som i år
Ekstremt uvanlig vær i vinter har fått nordmenn, briter og amerikanere til å spørre seg om klimaendringene kan være årsaken. Forskerne er usikre, men peker på en mulig sammenheng mellom smeltende ishav og nye værmønstre.
Fjoråret var igjen et av de varmeste
Oppvarmingen av jordkloden fortsetter sin langsiktige trend. 2013 var blant de varmeste som er målt siden 1880, ifølge nye tall fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.
|
|